Mindfulness i kirken?

Kristen mindfulness

Mindfulness i kirken?

 

Mange spør seg selv hvorvidt en tenkning og praksis som har dype røtter i buddhistisk tradisjon kan gi impulser til kristen spiritualitet. Selv om mindfulness stort sett er nytolket og tilpasset av vestlige terapeuter og mediterende, kan man fornemme en viss usikkerhet.

Noen forsøker å lage klare kristne alternativer og taler om ”Christfulness”, et uttrykk som ble introdusert av den danske presten Ole Skjerbæk Madsen.

 

Er da mindfulness buddhisme eller er det bare en nøytral teknikk for selvutvikling som kan brukes uavhengig av religiøst og ideologisk ståsted? Jeg foregriper svaret med å si ja til begge deler. Mindfulness har dype røtter i buddhismen og er et vitalt element i buddhistisk meditasjon, og bevegelsens talspersoner legger ikke skjul på hvor impulsene kommer fra. Jon Kabat-Zinn, som har vært en pioner for moderne mindfulness, beskriver forholdet til buddhismen slik: ”Mindfulness har blitt kalt selve summen av buddhistisk meditasjon. Det er likevel ikke noe spesielt buddhistisk knyttet til våkenhet eller bevissthet. Essensen av mindfulness er universell. Den har mer med menneskenaturens sinn enn med ideologi, tro og kultur og gjøre.”

Mindfulness presenteres og praktiseres altså stort sett som nøytrale meditative øvelser uten religiøse bindinger. Selve anliggende – det oppmerksomme nærværet – er ikke nødvendigvis spesielt buddhistisk, men er kjent og praktisert i de fleste meditative tradisjoner og i terapeutisk arbeid helt uavhengig av buddhismen og av begrepet mindfulness.

 

Er det ikke da på tide med litt mindfulness i kirken og i teologien? Det er mange kristne som har mottatt slike impulser. Noen har åpnet seg for mindfulness nærmest som en ny åpenbaring. Andre har blitt inspirert gjennom retreat og dypmeditasjon, ulike former for yoga, terapeutisk arbeid og selvutvikling. Noen har endog fått det ved direkte kontakt med buddhistisk meditasjon. Det har åpnet for stillheten i sinnet, gitt dem et tydeligere nærvær, en dypere selverkjennelse, og vilje til å se og akseptere også de skambelagte sidene av sinnet. De har fått trygghet til å leve med indre spenninger, smerte og ubesvarte spørsmål. Noen har sett tydeligere at Jesus også var en visdomslærer. Hans livskunst besto blant annet i å praktisere en ikke-fordømmende raushet; å være hundre prosent her og nå, ubekymret for dagen i morgen; å leve i stille tillit til Guds nåde og omsorg; å være nærværende for sin neste.

 

Jo, det er ingen tvil om at mindfulness kan gi impulser til kirken, akkurat som man har mottatt impulser fra andre terapeutiske tradisjoner; fra psykoanalyse, jungiansk dybdepsykologi, eksistensiell terapi, gestaltterapi, transaksjonsanalyse (Jeg er OK, du er OK) og ulike former for humanistisk psykologi. Mindfulness tilbyr konkrete øvelser som kan gi bedre livskvalitet og har samtidig noen nøkler som kan gi dypere innsikt i livet. Man kan foreta en mindfulness-lesning av evangeliene og se nye ting, akkurat som det har skjedd med en marxistisk, feministisk eller frigjøringsteologisk lesning, eventuelt en buddhistisk eller daoistisk lesning. Mindfulness er ikke kristendom, akkurat som marxisme eller buddhisme ikke er det. Men det nye man oppdager, kan berike forståelsen og til en viss grad forandre ens måte å tenke og leve troen på.

 

 

 

 

Utdrag fra Notto R. Thelle sin artikkel i Over Alt, 24. årgang, 2012

 

 

 

 

 

 

Kristen mindfulness post(@)kristenmindfulness.no