Meditativ gange

Kristen mindfulness

Meditativ gange



Vi har i kirken sterke tradisjoner i å bevege oss til fots, i bønn. Både med en bestemt indre, og en geografisk retning. Å gå kan være en måte å samle meg på, og å bli våken og oppmerksom overfor Guds bevegelser i meg og i omgivelsene.

Mange lemmer, ledd og muskler er i bevegelse når vi går. Hvis vi setter ned tempoet, er det lettere å observere noe av det som foregår i kroppen. Vandrer du utendørs, kan du øve på å observere omgivelsene med åpne sanser, uten nødvendigvis å stoppe opp.


Den hellige Birgittas (1303-1373) bønn har vært til oppmuntring for mange vandrere:

«Herre, vis meg din vei og gjør meg villig til å vandre den.»


 

Stå oppreist i hele din verdighet, og bli oppmerksom på hvordan dine føtter møter underlaget. Kjenn etter om du har en god stabilitet og balanse. Du kan også flytte vekta litt fra ben til ben som en jordingsøvelse.

Flytt så det ene benet foran det andre, og kjenn at underlaget bærer deg. Kom så etter med det andre benet og prøv å få en rolig flyt i dine bevegelser. Vær oppmerksom på tyngdeoverføringene fra ben til ben. Ikke løft bakre fot rett opp, men rull opp på tåspissen.

Med en rolig meditativ gange er det mulig å koordinere bevegelsene med åndedrettet. Opprett i så fall kontakt med ditt åndedrett før du begynner å gå, og start i et rolig tempo for ikke å forsere åndedrettets naturlige rytme.

Ved hver innånding og utånding kan du for eksempel ta to steg. Ønsker du i tillegg å kombinere med ord, så bruk få ord. Her er et eksempel med ordene Jesus Kristus.


 

Innånding

Ord:«Jesus»

Bevegelse:    To steg framover.


 

Utånding

Ord:  «Kristus»

Bevegelse:  To steg framover.




Teksten er hentet fra boka «Lytte til Gud – øvelser for redusert stress og økt nærvær i øyeblikket».


Kristen mindfulness                              post(@)kristenmindfulness.no